Mandag 30.januar 2012
21. desember 2011
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa:
”Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg”. Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa:
”Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner”. Så slukket det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske”. Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
”Dere skal da lyse og ikke slukne”, med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: ”vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp”.
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
13. desember
DE FEM FRIHETER
FRIHETEN
til å se og høre det som er,
i stedet for det som burde være,
var eller kommer til å bli.
FRIHETEN
til å føle som du gjør
i stedet for det
du burde føle.
FRIHETEN
til å si det du tenker og føler
i stedet for det
du burde tenke og føle.
FRIHETEN
til å be om det du ønsker
i stedet for å vente
og se om du får det.
FRIHETEN
til å ta sjanser på egne vegne
i stedet for alltid å være på
den sikre siden.
og til slutt en sjette frihet:
friheten til å innrømme alle andre
de samme fem friheter!
- Virginia Satir -
15. november 2011
2. april 2011.
Kanskje når vi lever i flyten, med... minst mulig tanker.
Kanskje når vi puster dypt og rolig og har kontakt med kroppen og følelsene våre.
Kanskje når naturens lyder beroliger sinnet, og sol, vind, vann og gode hender kjærtegner kroppen vår.
Kanskje når tankene rommer gode minner, og vi kjenner glede når vi tenker på fremtiden.
Kanskje når vi gjør det vi trives med.
Kanskje når vi er kreativt skapende.
Kanskje når vi møter andre med et åpent sinn og åpent hjerte og nyter det gode samvær.
Kanskje når vi lever i samsvar med vår intensjon, det vi er her for å dele og gjøre.
MEN VIKTIGST... NÅR VI LEVER I NUET.
Av: *Sitater * Visdomsord * kloke ord* (på Facebook)
Torsdag 28.oktober 2010
eller mislykket,
det er å være et menneske.
Være den en er,
* og vite seg elsket av Gud.
Å være kristen er ikke å være perfekt,
heller ikke det å prøve å bli det,
men å vite seg elsket
av Ham som ser alt
* selv om en er den en er.
Å være kristen er ikke å prøve å bli noe,
det er å være noe
være planlagt til å være den en er,
uttenkt til en plass i Guds plan,
* skapt til det Gud selv har tenkt oss til.
Det er ikke å kjempe for en plass i Guds rike,
men å ha en plass nær til Guds hjerte,
midt i Guds velsignelse.
Være en Kristi vellukt for Gud,
* det er å ha kommet hjem.
av "Grukk"
Torsdag 2.september 2010
"På ny"
Å finne på ny
når du har mistet
Begynne på ny
når du har stoppet opp
Tennes på ny
når du har sluknet
Gledes på ny
når du har grått
Livets uendelige
visdom
(av Tove Houck)
"Livet består ikke av
å vente ut stormene.
Det handler om å lære seg
å danse i regnet!"
"LYSET"
Kjære,
alt ditt som du viser meg no
- så utenkt som mangt av det er -
kan det vel hende eg ikkje forsto
om du ikkje var meg så kjær.
Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.
Den lyser meg fram,
så eg kan gå inn
og gjera meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.
(Haldis Moren Vesås)
1.mai
Dette er en erfaring jeg selv har opplevd igjen og igjen i mitt liv :-)
om
Guds nærhet:
”Guds nærhet måles ikke i rom.
Han er oss nærmere enn vi selv er.
Han er hele tiden foran oss
og venter på oss.”
(Gerhard Ebeling)
Kvart steg eg tek.
Kvart steg eg tek er meining i,
når det er Gud som viser veg.
Eg veit at eg skal målet nå,
når Jesus styrer mine steg.
Kvar morgon er hans nåde ny,
eg er ei brikke i Guds plan.
I ferdiglagde gjerningar
skal eg få gå i lag med han.
Guds Ande bur i hjarta mitt,
han gjev meg mat i rette tid.
Med det som eg og andre treng,
han fyller nistekorga mi.
Den arven eg i Kristus har,
er større enn eg kan forstå.
Kva enn eg møter, er eg trygg
når han vil saman med meg gå.
(Haldis Reigstad, frå boka ”Fotefar”)
Tirsdag 20.april 2010
Skyttelen
Tanken min streifar ein skyttel
som kanskje er sliten etter arbeid
med livsveven min. -
Dagar og år har den gått
fram og tilbake,
drege i trådane –
sett saman lyse og mørke fargar
til eit mønster
som fortel kven eg er. –
I mønsteret ligg morgongryet,
kjærleiken, gråten og gleda –
alle nyansar og faser i livet.
Mellom grå og tunge dagar
finst mjuke solnedgangar,
lette vindpust – og medmenneske –
Blomar visnar, følgt av nye spirar,
draumar og håp.
- Skyttelen går vidare
- Livet går vidare.
Lagnaden tek handa mi
og ber meg følgje med. –
av Rigmor Navekvien, Bryggja
Frå diktsamlinga ”Før min sommar er forbi”, 1998.
Anna på Aure
Gode ord og gode bilder du deler med meg ja ! Anna på Aure