5. jan, 2017

Blå hund i Guds hage

Som en "blå hund i Guds hage".

Jeg har ei lita oransje bok som heter «Blå hester i Guds hage», av Kristin Bae Mysen. Boka er full av små oppmuntrende dikt og tekster, der hun har tatt utgangspunkt i et bibelvers.

 (Hvis jeg skulle velge for meg selv, ville jeg kalle meg en blå hund i Guds hage…., kanskje fordi jeg er mer fortrolig med hunder enn med hester… ? Derfor blir tittelen på blogginnlegget «Blå hund i Guds hage»). Og illustrasjonsbildet viser et tekstilbilde jeg nettopp har laget, med samme tema.

I forordet i boka si oppmuntrer Bae Mysen hver og en av oss til å være oss selv, til å trives i eget liv og til å prøve å være til stede i det livet vi lever og i den vi er. Som blå hester i Guds hage skal vi få være enestående enkeltpersoner med hver vår personlighet, ulike og unike, og med ulike utrustninger og interesser. Det vil si, at vi ikke prøver «å bli som de andre», men at vi kan klare å stole på oss selv, på at vi er bra nok som vi er, og at hver og en av oss kan stole på at Gud har en spesiell plan med våre liv.

Gud gir nemlig hver av oss en grunnpakke, og så utruster han oss videre på grunnlag av det, hvis vi lar han få lov. Gud vil at vi skal se vår egenverdi og de gavene vi har fått.

Jeg kan vel ikke være i tjeneste for Gud? - for jeg er ikke flink nok til det eller det eller det, er det trolig mange som tenker. Jeg kan vel ikke brukes??

Det fantastiske er jo at Gud i utgangspunktet ikke kaller kvalifiserte medarbeidere, men han kvalifiserer og utruster de menneskene han kaller til den tjenesten han ønsker at de skal gå inn i. Det er stort å tenke på! Og kanskje litt skremmende???

Det er egentlig ganske så fantastisk. Vi er født med ulike egenskaper, og Gud har gitt oss ulike nådegaver som han ønsker at vi skal utvikle og tjene han med. Noen er flinke med ord (skrive, tale, forkynne, vitne, be), noen er flinke til å trøste. Noen er praktikere, andre er teoretikere. Noen er omsorgsmennesker. Noen synger vakkert, noen elsker å lage i stand mat eller arrangementer, noen liker å lede. Noen er gode å prate med, noen er veldig sosiale og skaper god stemning. Noen er gode til å lytte, mange ber for andre, noen kan lege, noen kan tale profetisk. Noen er veldig generøse og øser ut til andre av seg og sitt, mens andre er mer tilbakeholdne. Noen er spesielt kreative, noen er kunstnere osv…. Vi er et stort mangfold av ulike typer mennesker. Det fantastiske er at Gud synes at vi alle er like viktige og at han vil at vi skal bruke og utvikle våre positive sider og tjene han til hans ære. Det være seg de som tjener i det skjulte eller de som er mer synlige og de som står i «førstelinja». 

Heldig er du som kjenner at du allerede er på rett plass! 

Vi må ha troen på oss selv og på at hver og en av oss er bra nok som vi er og at Gud vil bruke oss til det han ønsker. Ikke lett??? Lett i teorien, men ikke i praksis, tenker du. Ja. Personlig kjenner jeg at det jeg skriver om absolutt også treffer meg selv i magen. Jeg føler på ingen måte at jeg strekker til eller er fornøyd med meg selv.  Det er litt flaut å si når jeg vet at jeg burde….. , men sånn er det kanskje også for mange av dere andre. Vi er bare mennesker…. Vi er kanskje på leit, vi er for beskjedne, vi har ikke helt den store troa på oss selv, kanskje helsa ikke er god. Jeg tror dette kanskje er spesielt utbredt blant kvinner...? Men Gud kan bruke oss der vi er Kul.

For min egen del vil jeg gjerne finne min plass i Guds hage her jeg bor nå, men det tar litt tid. Jeg stoler på at Gud leder meg rett. Men jeg er samtidig også nødt til å være lydig og stole på ham. Jeg har alltid følt meg som «kjerringa mot strømmen» eller som "en blå hund", har aldri passa inn i noe A4-format og har gått mine egne veier og ikke fulgt "the main stream", så Gud strever kanskje litt med å finne den rette plassen til meg ??? Jeg ber i hvert fall om ledelse og om at han må åpne de rette dørene. Jeg vet at Gud vil at jeg skal fortsette å lage tekstilbilder (men da trenger jeg også kunder..), og at jeg nå også skal skrive blogg. Jeg har lyst til å være samtalepartner for mennesker som trenger det, helst i en deltids jobbsituasjon, og samtale kombinert med kreativitet er min drøm å jobbe med. Foreløpig har mine egne innspill på denne jobbfronten bare lukka seg. Det blir spennende å se hva som skjer videre. Beklager hvis dette ble litt for personlig!

Fakta: Gud har skapt oss ulike. Gud vet alt om oss. Gud kan gjøre alt stort og sterkt. Gud elsker oss. Ingen ting vi gjør kan få han til å elske oss mer eller mindre. Vi må være stolte av oss selv, for det tror jeg Gud vil. Og tenk hvor kjedelig det hadde vært hvis alle var ganske like? Takk for mangfoldet!

La oss være stolte av å være mange blå hester eller hunder eller katter eller…….. i Guds hage!

Må Gud velsigne hver enkelt av oss til å godta oss selv som vi er, og finne vår plass i hans hage.

Guds fred.

Hilsen Eli