15. des, 2016

i Guds hånd, - del 2/2

I Guds hånd, del 2/2.

 

Mange ganger har jeg kunnet si:

Gud bar meg gjennom vanskene mine

Gud ga meg den kraften jeg trengte

Gud ga meg den trøsten jeg trengte

Gud ga meg den utfordringen jeg trengte

Gud ga meg det jeg trengte

Gud er god!!!

 

Men det er også mange ganger jeg har måtte vente og vente og vente og vente før noe skjedde, før bønnesvarene kom. I disse periodene har jeg erkjent at Gud i ventetida har jobba med meg og den jeg er. Jeg kan se at jeg utvikler meg som menneske på ulike måter, selv om det kan gå seint. Jeg blir blant anna bevisstgjort ting ved meg selv som jeg ikke har tenkt så mye over før. John Ortberg sier det så bra i boka si «Vil du gå på vannet, må du komme deg ut av båten»: Først stiller han spørsmålet «Hvorfor lar Gud oss vente?» Så kommer svaret: «Det som Gud gjør i oss mens vi venter, er like viktig som det vi venter på» (sitat Ben Patterson). Dette tror jeg er sant. Prosessen vi er i er viktig. Gud jobber med oss på en eller annen måte som vi kanskje ikke skjønner der og da. Men det er viktig. Og vi må ikke glemme at Gud har en annen tidsforståelse enn oss mennesker. Men hans timing er alltid rett! Gud gir oss heller ikke alltid det vi selv tror vi trenger, men det Han vet vi trenger. Ikke alltid lett.....

Når jeg ber om at Guds hånd må bære meg, være med meg, være med andre, eller om at Guds hånd må beskytte og verne, styrke og holde oppe, hjelpe, velsigne, da ber jeg om Guds overnaturlige hjelp fordi jeg ikke klarer dette aleine. Jeg trenger Hans hjelp! Jeg ber om hans kjærlige omsorg og den Hellige Ånds kraft = Guds kraft! Guds kraft er under oss, over oss, i oss og gjennom oss. Han omgir oss på alle sider! I Guds hånd er kraft og styrke. Gud kan gjøre hva som helst sterkt og godt.

Jeg ser Guds hånd for meg som noe konkret. Når jeg lager tekstilbilder med tema å være i Guds hånd, ønsker jeg alltid å få fram at i Guds hånd er det trygt å være, uansett, enten det er glede, sorg, utfordringer eller sjukdom, gode eller vanskelige faser i livet. For når det røyner på, -og det gjør det for alle fra tid til tid-, da vet jeg at jeg er trygg. Og når livet er sånn at jeg ikke orker noen ting, kan jeg bare tillate meg å ligge i Guds hånd, bare si at «nå orker jeg ikke noe, hold meg fast Gud», og så trygt hvile i Hans hånd og stole på at Han bærer meg gjennom det. Det er et utrolig godt bilde å ha på netthinna.

Bildet jeg legger ved blogginnlegget i dag, skal forestille Jesus som holder et menneskebarn i sine armer (laga i nålefilta ull, 2016). Symbolikken er den samme.

Jeg vil avslutte med

Salme 139 vers 1-6:

 «Herre, du ransaker meg og kjenner meg.

Om jeg sitter eller står, så vet du det,

Langt bortefra merker du mine tanker.

Om jeg går eller ligger, ser du det,

du kjenner alle mine veier.

Ja, før jeg har et ord på tungen,

vet du det, Herre, fullt og helt.

Bakfra og forfra omgir du meg,

du har lagt din hånd på meg.

Det er for underfullt til å skjønne,

det er så høyt at jeg ikke kan fatte det».

 

Ønsker deg en god dag.

Gud velsigne deg.

Hilsen Eli