13. des, 2016

i Guds hånd, - del 1/2

I Guds hånd, del 1/2.

Jeg skrev i første blogg at jeg skulle fortelle om hvorfor jeg er så opptatt av «å være i Guds hånd». I tekstilbildene mine kommer jeg stadig tilbake til denne symbolikken, så nå skal jeg fortelle litt om bakgrunnen for dette.

Jeg er etter hvert blitt ei kvinne på 59 år, er mor og mormor. Jeg har etter hvert fått mye livserfaring og levd liv på godt og vondt. Troa mi har holdt meg oppe og har vært som en lyssøyle gjennom livet mitt.

Drømmen: For ca 30 år siden hadde jeg en drøm, der jeg i drømmen opplevde et stort mørke som omslutta meg og dro meg bort og holdt på å sluke meg. Men så kommer ei stor lys og varm hånd og griper meg, holder meg fast og redder meg ut av det store mørket. Det blei nå lys, varme og fred.

Etter denne episoden har jeg vært veldig opptatt av bildet av å være i Guds hånd, for jeg er overbevist om at det var Gud som redda meg i drømmen. Det har lært meg, at i Guds hånd kan vi få være trygge og godt forankra, uansett hva som skulle skje i livene våre. Det er en livsforankring.

Min farfar Sverre var en sterkt troende mann, og da jeg var barn, tok han meg bl a med på spaserturer der han fortalte om Guds storhet og kjærlighet og vi spiste kjeks og sjokolade. Hjemme hos de lå det alltid en oppslått bibel. Gode minner. Trygge minner. Da jeg ble ungdom ga han meg et bibelvers og sa at «hvis det er ett bibelvers du bør ta med deg gjennom livet, Eli, bør du huske på det som står i Jesaia 41:10».

«Frykt ikke, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring (vær ikke redd), for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd».

Dette bibelverset har blitt en viktig del av livet mitt, og jeg kommer stadig tilbake til dette verset, som gir trøst, fred, mot og styrke.

I 2009 gjennomgikk jeg en stor livskrise, som ramma meg plutselig og brutalt. Livet mitt blei omsnudd på et sekund. Jeg ba Gud med det samme (den dagen det skjedde i slutten av januar) om at han måtte hjelpe meg og bære meg gjennom dette. Neste morgen kl 08 kom det inn en sms på mobilen min fra Rita Aasen med diktet hennes «Han bærer deg». Tilfeldighet? Nei!!! Gud viste meg at han var der for meg og sammen med meg. Rita fortalte at Gud hadde minnet henne på at hun skulle sende meg dette diktet der og da. Hun var lydig. Det gjorde underverk for meg og holdt meg oppe gjennom denne tøffe tida. Jeg visste at jeg kunne stole på Gud.

«Han bærer deg»

Du er i Herrens armer.

Han bærer deg i alt.

Han slipper deg aldri og forlater deg ei.

Han vokter deg dag og natt.

Du var villet og ønsket av Herren selv,

og så betalt med hans Golgata blod.

Han bærer deg varsomt som en dyrebar skatt.

Så vær ikke redd, og mist ikke motet.

Han bærer deg gjennom alt.

(Rita Aasen)

 

Gud er den samme for alle mennesker. Han vil også være sammen med deg, hvis du vil. Hvis du har det tøft nå, kan du trygt be han om å bære deg, og stole på at han holder deg fast og bærer deg gjennom, selv om du ikke kan se det eller føle det her og nå.

Gud elsker oss så sterkt, at han ofra sin sønn for oss. Det er så stort at vi med våre menneskelige hjerner ikke kan fatte det, vi må bare tro det med hjertene våre! Det er det som er tro; å kunne tro på det vi ikke ser, men som vi vet er der og som vi håper på.

Noen bibelvers om tro:

Hebr 11:1 og 3.

1. Kor 13:12

2. Kor: 4:18        

2. Kor  5:7

Hele Hebreerne kap 11 handler om mange sterke tros-vitnesbyrd.

 

Gud velsigne deg!

Hilsen Eli