12. des, 2016

Tanker i advent

I går var det 3. søndag i advent og 3 lys blei tent: for lengsel, håp og glede.

For min egen del hadde vi stor glede av å feire det minste barnebarnet mitt sin ettårsdag :) Det er så mye håp og glede i å se, studere og få delta i et lite barneliv som nettopp har begynt. En herlig opplevelse å få se han spise sjokoladekake og gele for første gang, - og med hender og ansikt! En stor velsignelse å få være mormor!

1. søndag i advent starta et nytt kirkeår. Advent er som alle vet forberedelse til jul, ordet advent betyr «komme» og den som skal komme er Guds sønn Jesus, som Gud lot bli menneske på jorda. Jesus er både Gud og menneske og han er verdens lys. Det er mange som ikke tenker på at det er derfor vi feirer jul, det forsvinner bort i strev og stress og juleforberedelser og pakker, kjøpepress, julebord og…….

Synes det passer å si litt om symbolikken i advent: (littr: «Dagene imellom» av Rose-Marie Lohne)

Lysene. Lysene vi tenner i adventstida skal minne oss om Jesus som er verdens lys. Han som kan trenge inn i menneskers mørke og rense og omskape oss i sitt lys. Han kan trøste mennesker som sørger, er motløse, eller ensomme. Han ønsker å erstatte motløsheten og det triste med lovsang og glede i våre liv.

Stjerna. Stjerna over stallen i Betlehem varsla om Jesusbarnet som blei født. I dag har stjerna som symbolikk å minne oss om Jesu fødsel, men også at vi skal ta imot Jesus i hjertene våre. Ledestjerna er Guds Ord og den som skal hjelpe oss med dette er Den Hellige Ånd.

Lilla adventsfarge. I adventstida bruker kirka lilla (fiolett) som liturgisk farge. Det samme gjøres i fastetida før påske. Den lilla fargen skal minne oss om at det er tid for ettertanke og refleksjon av våre liv i denne ventetida. Tenke over livet vårt, hvor står vi, hvor vil vi gå, hva vil vi prioritere, om tro og tvil, takke for det vi har, prise Gud. For mange er advent og jul ei vanskelig tid å leve i, kanskje på grunn av sorg, savn, sjukdom, ensomhet, eller andre ting.

3.søndag i advent kalles gjerne «tvilens søndag», ved å fortelle at det å tvile ikke støter noen bort fra Jesus. Det er menneskelig å tvile. Tvil betyr ikke at du ikke tror. Til og med Johannes døperen tvilte da han satt i fengsel (Matt 11:2-15). Jesus så ut til å hjelpe alle andre utenom han.

Spørsmålet er hva du GJØR med tvilen din når du møter den. Du må gjøre noe med den, ellers gjør den noe med deg, sa Jon Hardang i en radioandakt for noen dager siden. Hans råd: Gå til Jesus med tvilen og alt du strever med. Be. Les Guds ord. For tvil er når du virkelig ønsker å tro, men ikke klarer det. Når du tviler står du med ansiktet ditt MOT Jesus. Å være vantro er tvilens motsetning. Vantro er når du ikke vil tro. Vantroen ønsker å bortforklare det Jesus har sagt oss. Vantroen vender Gud ryggen. Tro bygger nemlig ikke på følelser, men på en visshet om at det vi tror på er sant, selv om det er usynlig. Og Gud frelser den som tror!

Vår oppgave som kristne er å rydde vei for Jesus, sånn at andre kan finne veien til Han. Slik som Johannes også rydda vei for Jesus for at folk skulle se Guds frelse.

Kanskje jeg kan være med på å glede noen i dag eller i morgen, med gode ord, en hilsen, en telefon, et møte, et smil, et bibelvers, en bønn ….?  Når jeg klarer å tenne et lite lys i et annet menneskes hjerte med en liten handling, vil jeg også få dobbel glede tilbake i mitt eget.

Ønsker deg en fortsatt velsigna adventstid!

Hilsen Eli